Bør søknadsbrevet stedes til hvile? - Whydentify Norge
1248
post-template-default,single,single-post,postid-1248,single-format-standard,ajax_fade,page_not_loaded,,qode-title-hidden,qode_grid_1300,footer_responsive_adv,qode-content-sidebar-responsive,qode-child-theme-ver-1.0.0,qode-theme-ver-11.2,qode-theme-bridge,wpb-js-composer js-comp-ver-5.2.1,vc_responsive

Bør søknadsbrevet stedes til hvile?

I Hans Petters siste kommentar på E24.no, tar han opp temaet søknadsbrev. Er det kanskje på tide å la det dø?

Søkeren bruker timevis på å skrive det, mens arbeidsgiver bruker sekunder på å lese det. Søknadsbrevet er meningsløst og bør avgå med døden.

Dagens jobbsøker bruker mye tid og energi på å skrive et godt søknadsbrev. En epistel som gir uttrykk for hvorfor man er topp motivert og godt egnet til nettopp denne stillingen. Man kan bruke mye tid på både å tenke på innholdet, og formulere teksten.

Det er jo dette som vil bidra til at jeg skiller seg ut fra resten, tenker de nok. Men er det faktisk slik? Neppe.

Tiden søkeren bruker på å skrive søknadsbrevet står i alle fall på ingen måte i stil til hvor mye tid som brukes på å lese det. Tall fra BeHiring viser at det er 17 prosent sjanse for at brevet overhodet blir lest! Og når arbeidsgivere bruker 5–7 sekunder på å lese en CV er det ikke stort mer tid de bruker på å lese et søknadsbrev.

Forklaringen er i grunn enkel. Et søknadsbrev evner ikke å gi et godt inntrykk av om du er egnet for jobben eller ei. Altfor mange kan lire av seg noen velmente setninger om hvorfor de er topp motiverte og godt egnet for en jobb. Alle skriver nær sagt det samme. Det eneste et søknadsbrev kan være egnet for, er å sile ut de få som skriver dårlig.

Men å sile ut de få er ikke en god grunn til å la søknadsbrevet overleve.

Jeg holdt nylig et foredrag om rekruttering på en internasjonal konferanse i København, og i etterkant kom en israelsk ekspert på rekruttering opp til meg og lurte på hvorfor i alle dager jeg nevnte søknadsbrev, det var jo total irrelevant og et tilbakelagt stadium. Jeg sa at det nær sagt er påkrevd i alle norske søknadsprosesser. Hun var himmelfallen. Hun kunne ikke tro at et ellers moderne samfunn ikke var kommet lenger når det kom til rekruttering.

En ting er nå at søknadsbrevet er irrelevant, langt mer problematisk er at det kan være totalt villedende. Arve Kvalsvik i Evidente gjennomførte for en stund siden en analyse av søknadsprosessen til Bane NORs traineeprogram. Blant mange steg i rekrutteringen, som også inkluderte evnetester og case-besvarelser, var en grundig gjennomgang og rangering av selve søknadsbrevet. Det viste seg at vurderingen av søknadsbrevet hadde absolutt ingen korrelasjon med hvem som til syvende og sist ble ansatt.

Det betyr at søknadsbrevet ikke bare er meningsløst, men kan være direkte misvisende. Og da er det ikke bare bortkastet, men direkte kontraproduktivt å be søkere om å skrive det.

Så spar både søkere og deg selv for tid, og i samme slengen kan du unngå å bli villedet.

La søknadsbrevet dø!