Kommentar om norsk arbeidsliv - Whydentify Norge
1427
post-template-default,single,single-post,postid-1427,single-format-standard,ajax_fade,page_not_loaded,,qode-title-hidden,qode_grid_1300,footer_responsive_adv,qode-content-sidebar-responsive,qode-child-theme-ver-1.0.0,qode-theme-ver-11.2,qode-theme-bridge,wpb-js-composer js-comp-ver-5.2.1,vc_responsive

Kommentar om norsk arbeidsliv

Vår kollega Hans Petter har skrevet en kommentar på Talent Media, som svar til LOs kommentar om at arbeidslivet preges av ufrivillig deltid, midlertidighet og stor konkurranse om stillingene. Du kan lese hele saken her.

DEBATT: LO tegner et dystert og misvisende bilde

LO beskriver et arbeidsliv som er på arbeidsgivers premisser, der arbeidstager må stå med lua i hånden. Dette er i stor grad sterkt misvisende, og i den grad det er sant retter de baker for smed.

Ingelin Bergvall, student og faglig ungdomssekretær i LO Agder, skrev i sin kommentar at arbeidslivet preges av midlertidighet, ufrivillig deltid, innleie og stor konkurranse om stillingene. Kort sagt er hun på bærtur.

Et overveldende flertall av nordmenn stortrives på jobb, og arbeidslivet er ikke preget av brutalisering, snarere medvirkning og autonomi. Men i en slik verden er det mindre behov for fagorganisasjoner (andelen organiserte går ned av en grunn), som kanskje er noe av årsaken til at LO velger å forvrenge virkeligheten.

Ikke mer midlertidighet

Faktisk.no har gått gjennom påstanden om at det er mer vanlig med midlertidighet nå enn før, og det viser seg at det ikke er mer midlertidighet i arbeidslivet nå enn på slutten av 90-
tallet – snarere tvert i mot. Etter lovendringen i 2014 har andelen midlertidige ansatte, generelt og blant unge, gått marginalt opp, såpass lite at det knapt kan fremheves.

Dessuten gikk andelen ned igjen i 2017.

Bergvall påstår også at arbeidslivet preges av midlertidighet, men det er bare totalt rundt 26 % av ungdom som er i midlertidig jobb, og under 10 % av den yrkesaktive befolkningen totalt sett. Er så små tall noe som preger arbeidslivet? Det står ikke til troende, og minner mer om en ryggmarksrefleks som svar på det en regjering fra høyresiden har innført.

Stor konkurranse

Bergvall trekker også i sin kommentar frem at det er stor konkurranse om stillingene. Joda, i visse bransjer er det mer vanskelig å få jobb enn i andre. Men generelt sett har vi lav arbeidsledighet i dette landet, og ni av ti studenter oppgir overfor Nifu at de har en relevant jobb 2-3 år etter eksamen.

Jeg vil heller påstå at det i det store og det hele er hard kamp om kandidatene.

Jeg jobber til daglig med å bistå arbeidsgivere med å gjøre seg selv mer attraktive for arbeidstagere, og kampen om kandidatene er knallhard. Det investeres mye tid og penger i å gjøre sine hoser grønne, slik at de i det hele tatt får søknader. Lønningene skyter i været, man sper på med goder og strekker seg langt for å få tak i folk.

Dette gjelder for ingeniører, IT-folk, kokker, barnehagepedagoger, sykepleiere – ja et svært bredt spekter av bransjer og med ulike utdanningsnivåer. Hvem skal lastes?

At det er hard kamp om noen av stillingene, antyder Bergvall er arbeidsgivernes feil, og at det er synd på studentene som skal ut i et slikt arbeidsliv. Det mener jeg er å rette baker for smed.

Utdanner til arbeidsledighet

Det er svært lett å finne ut av hvilke bransjer som har behov for folk, og dersom du – med rette – er opptatt av å få deg en jobb etter endte studier, så bør du kanskje være litt taktisk i ditt valg. Det er feil å anklage en virksomhet for å ikke ansette en sosialantropolog når de egentlig trenger en kokk, er det ikke?

Så ja, man bør helle laste studentene selv, snarere enn arbeidslivet. Når man vet at 29 % av dem som studerer humaniora ikke får en jobb som er relevant for utdannelsen sin, så er det kanskje greit å tenke seg om to ganger? Det er lov å bruke hodet, vil jeg mene.

Men enda større anklage kan man rette mot høyskolene og universitetene, som til dels med viten og vilje utdanner folk til arbeidsledighet. Det kan virke som om de er mer opptatte av finansieringen av studieretningene enn av å gi studentene gode utsikter for en god karriere.

Det tas til orde for å rette opp i denne finansieringen av studiestedene, senest beskrevet i Dagens Næringsliv 16. januar i år av Roy Steffensen (FrP), leder av utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.

Det er ikke så ille som LO skal ha det til

Arbeidslivet er ikke på noen måte så ille som LO skal ha det til. I hvert fall ikke om du har evnet å være litt taktisk i ditt valg av studier. Det er et skrikende behov for folk i Norge, det handler bare om å lytte i de riktige kanalene.